lørdag 23. februar 2013


Trivsel <3


Da har hverdagen begynt i parken og jeg føler at fremtiden ser temmelig lys ut. Jeg har dette lille, søte huset for meg selv:


Og har verdens beste reisevei til jobb om morgenen:



  


Med på flyttelasset hadde jeg med de to 3,5 mnd gamle løveungene Damon og Elaina.

(Elaina og meg)

De 6-8 uker gamle løvebarna Jilly, George, Amber, Cara og Sandy.

(Lille George <3)

Og de tre civetsene Pip, Bumble og Missy.


Flott flokk å være fulltidsmamma for <3
Vi fikk nesten en familieforøkelse i dag da en av arbeiderne i parken fant to mongoosebabyer forlatt like utenfor parken. De var 1-2 uker gamle, bittesmå og redde så vi la de i en innhegning med tepper og ro. Jeg lagde morsmelkerstatning til dem, prøvde med flaske men måtte etter hvert drypp fore dem siden de ikke ville ta til seg melk. De skal ha melk hver 2- 4. time og det går fort nedover hvis de ikke får i seg nok næring.



Mongooser er utrolig høylytte, og skriker når de er sultne eller stresset. Jeg satt i nattemørket og prøvde å fore de skrikende babyene da jeg plutselig hørte ett skrik fra buskene,  Jeg brukte mobilen som lommelykt og prøvde å se hva som var svarte babyene, og til min store overraskelse satt det minst fems-seks ville mongooser utenfor buret og ventet på barna sine. Jeg åpnet burdøra og satte babyene ut på gresset. En voksen mongoose (trolig moren) kom løpende, plukket en av småtassene opp etter nakkeskikket og løp avgårde med dem. Det var helt fantastisk å se hvordan hele familien stilte opp for å hente småtassene.  <3

Utover det har uka bestått av å rengjøre innhegninger, dra på game drives rundt i området, og å mate store å små katter <3

God helg alle sammen!

søndag 17. februar 2013

På Flyttefot

Da har tiden kommet til å forlate Alldays, flytte til parken hvor jeg skal bo og jobbe. Jeg har hatt det helt supert her, men jeg gleder meg veldig til å reise tilbake til Zara, tigerne, de 44 løvene og de fantastiske kollegene mine der. 
Det skal også bli deilig å flytte ut av kofferten min og inn i den koselige leiligheten min, ca 5 minutter fra parken. 

Det kan se ut som jeg tar med meg noen av løvebarna også, og ha de boende med meg og de frivillige i parken. Jeg har jobbet med løveungene i 4 uker nå, så jeg er veldig glad for at jeg ikke trenger å forlate alle når jeg flytter. 


Jeg har blitt utrolig glad i dem og tenker ofte på hvordan det skal bli å reise fra dem når Afrikaeventyret ender. I begynnelsen kunne jeg ikke se forskjell på dem engang, men nå har alle sitt eget ansikt, sin egen personlighet og sine egne sprell :P


I helgen var jeg, Lene og Linda (to frivillige fra Norge) i parken for å rengjøre innhegninger og fore dyrene. Tigerne elsker å bade og blir alltid kjempefornøyd når vi renser vannhullet deres.



Det er vel noe av det som gjør denne jobben så givende <3

God helg der hjemme i kalde Norge ;)


torsdag 7. februar 2013

T.I.A.

Jeg tror det alltid vil være enkelte ting jeg aldri kommer til å venne meg til her i Sør Afrika. Jeg har vendt meg til varmen, fluene, tornene og mye mer, men enkelte ting slutter aldri å overraske meg.

En av tingene er det utrolig diverse dyrelivet her. Du kan ikke snu på hodet uten å få øye på en antilope, ett vortesvin, en skorpion eller en frosk -noe er det alltid. Når jeg sitter ute på plattingen om kveldene får jeg alltid øye på noe jeg aldri har sett før og må dra frem kameraet og ett dyreleksikon.

Pinnedyr som dukket opp utenfor vinduet her om dagen.


Skorpion i badekaret



Gekko i senga.

I tillegg er det alltid ekstra spennende å gå tur på kveldene når en giraff, impala eller kudu plutselig krysser veien foran oss. Vi har forresten en giraff traskende rundt i området, jeg har sett han tre ganger nå- og vi har døpt han Herman.

Man kan forresten se at det er en gutt ved å se på hornene. Hunnene har gjerne dusker på enden av hornene , i tillegg til at hannene har ett lite horn (eller en liten forhøyning) mellom de to.

 Jeg håper jeg aldri venner meg til er den utrolige stjernehimmelen, lyden av løvebrøl, fuglelydene og å se fantastiske rovdyr hver dag. Nå kribler det i magen hver gang jeg åpner ytterdøra og sånn håper jeg det fortsetter.

  
Jeg besøkte forresten Zara i helgen, jeg venner meg nok aldri til hvor stor hun har blitt ;)