Ja, nå er det faktisk bare to dager igjen av eventyret og jeg begynner å få skikkelig kalde føtter for å reise hjem. Jeg mener, jeg gleder meg jo selvfølgelig masse til å se familie og venner igjen, men tanken på å forlate løveflokken, kolleger og naturen her gjør vondt. Jeg valgte å reise noen uker før jeg egentlig skulle og selv om jeg føler at det var rett avgjørelse, er jeg overhodet ikke klar for å reise.
Sky <3
Det har absolutt ikke bare vært lett. Jeg tror familien min kan skrive under på
å at det har vært en og annen telefon hjem hvor jeg bare hadde lyst til å gi opp og pakke bagasjen min, men det har utvilsomt vært en fantastisk opplevelse og jeg kommer aldri til å angre på at jeg dro.
Jeg er forelsket i Limpopo, i Sør Afrika, i dyrelivet og livsstilen. Jeg har blitt vant til en hverdag uten pengemas, sminke og storbyliv- og jeg elsker det. På tross av at det kribler i magen når jeg tenker på at jeg snart skal få se kjente og kjære igjen så gruer jeg meg litt til å begynne med studieplanlegging og andre hverdagslige gjøremål som kommer til å dukke opp fremover.
Amber, Elaina og meg
Det blir nok det vanskeligste.. å reise fra ungene. Det høres kanskje utrolig teit ut, men jeg har tilbrakt hver eneste dag sammen med denne lille flokken siden januar og jeg har blitt så utrolig glad i dem. Damon, Elaina, Jilly, Sandy, Cara og Amber ble min lille familie her nede og tanken på å overlate dem til noen andre er helt forferdelig.
Sprøtt å tenke på at det første bildet jeg la ut av Sandy var dette.. De var såå små <3
Den dagen noen poster ett bilde på fb av en av dem med feil navn så reiser jeg ned å henter dem, haha
