Når tiden renner ut..

Ja, nå er det faktisk bare to dager igjen av eventyret og jeg begynner å få skikkelig kalde føtter for å reise hjem. Jeg mener, jeg gleder meg jo selvfølgelig masse til å se familie og venner igjen, men tanken på å forlate løveflokken, kolleger og naturen her gjør vondt. Jeg valgte å reise noen uker før jeg egentlig skulle og selv om jeg føler at det var rett avgjørelse, er jeg overhodet ikke klar for å reise.

Sky <3

Det har absolutt ikke bare vært lett. Jeg tror familien min kan skrive under på

å at det har vært en og annen telefon hjem hvor jeg bare hadde lyst til å gi opp og pakke bagasjen min, men det har utvilsomt vært en fantastisk opplevelse og jeg kommer aldri til å angre på at jeg dro.

Jeg er forelsket i Limpopo, i Sør Afrika, i dyrelivet og livsstilen. Jeg har blitt vant til en hverdag uten pengemas, sminke og storbyliv- og jeg elsker det. På tross av at det kribler i magen når jeg tenker på at jeg snart skal få se kjente og kjære igjen så gruer jeg meg litt til å begynne med studieplanlegging og andre hverdagslige gjøremål som kommer til å dukke opp fremover.

Jeg tror jeg kommer til å vende nesen tilbake til Limpopo en dag. Drømmen er vel å få jobbe innenfor nature conservation, eller anti- krypskytting en eller annen gang og få bidra til å beskytte denne naturen som jeg har blitt så glad i. Dessuten må jeg jo besøke rampungene å se hvordan de klarer seg i voksenlivet.

Amber, Elaina og meg

Det blir nok det vanskeligste.. å reise fra ungene. Det høres kanskje utrolig teit ut, men jeg har tilbrakt hver eneste dag sammen med denne lille flokken siden januar og jeg har blitt så utrolig glad i dem. Damon, Elaina, Jilly, Sandy, Cara og Amber ble min lille familie her nede og tanken på å overlate dem til noen andre er helt forferdelig.

Sprøtt å tenke på at det første bildet jeg la ut av Sandy var dette.. De var såå små <3

Den dagen noen poster ett bilde på fb av en av dem med feil navn så reiser jeg ned å henter dem, haha 

Til sist vil jeg si tusen takk til familien min som bidro til at jeg fikk gjøre dette. Jeg har hatt en helt fantastisk opplevelse som jeg kommer til å tenke tilbake på hver eneste dag, resten av mitt liv <3

Bildedryss

Vakre Kaizer

Meg, Jakob og Julie <3

Kosestund

Nydelige Sky

Zara vår

Nil krokodille

Giraffe i bushen

Ha en fin kveld hjemme i Norge <3

Daglige utfordringer

Hei alle sammen. Beklager at jeg ikke har fått skrevet på lenge.. dagene går i ett her i parken. Jeg skulle ønske man kunne fordele arbeidsmengden litt, men dyrene har en tendens til å finne på all mulig sprell samtidig. For tiden har vi hatt mange løvinner i løpetid, noe som alltid skaper ubalanse i innhegningene. Hanner som tidligere var bestevenner begynner å sloss, de river ned gjerder, slutter å spise og brøler til alle døgnets tider. Det skal sies at selv om de for tiden skaper mye problemer, så er slike utfordringer utrolig lærerrike og jeg tror neste runde med løpetid blir ganske mye enklere. 

Som løsning på problemet har jeg i de siste ukene prøvd å fordele de største løvegruppene over flere innhegninger for å minke trykket litt. 

I tillegg har vi begynt å se drektige løvinner og vi gjør så godt vi kan med å plassere dem i innhegninger for seg selv når de nærmer seg termin. Det er ganske vanlig at løvinnene i samme innhegning samkjører løpetiden sin slik at de kan dele foreldreansvaret når løveungene kommer. De parrer gjerne opptid førti (!!) ganger pr dag over flere dager under løpetiden. 

Utover det begynner løveungene å bli store. Jeg kan ikke løfte Damon lengre og sliter veldig med å løfte Elaina. De fire minste har tatt steget fra baby til barn og klatrer, klorer og biter på alt de finner... jeg må innrømme at jeg savner tiden da de sov 18 timer om dagen. 

 

Damon spiser klesvasken.                             Kosestund med Elaina og Amber

Vi har forresten begynt å introdusere Damon og Elaina med Zara for å gi henne noen å leke med. Hun sliter litt med de sosiale antennene siden hun har vokst opp alene, men det blir bedre for hver dag som går. 

Forrige tirsdag dro Emma (en kollega fra en annen park), Julie og Inga (våre to fantastiske frivillige), sjefen med familien og jeg på ziplinetur til Tzenine. Det var en flott opplevelse med mye fin natur, noe adrenalinkick og litt shopping på hjemveien.

  

Meg på zipline

 Det er første gang jeg har vært på en butikk (som ikke var den bittelille bensinstasjonen i bygda) siden jeg kom hit for over tre måneder siden så det gjorde godt å få kjøpt litt småting. .. og jeg må innrømme at uansett hvor glad jeg er i løvene så var det utrolig deilig med en dag utenfor parken. 

Vi begynner forresten å få vinter her. Jeg tok frem frem flisjakken for første gang denne uken siden det kryper nærmere 15 grader på tidlig morgen og sen kveld. (Nå klager jeg selvfølgelig ikke på været ;) )

Jeg håper dere har en fin helg der hjemme <3

Store og små i parken

Jeg har blitt så glad i løvebarna! Jeg vet at jeg prater om dem hele tiden, men tanken på å skulle forlate dem å reise hjem en dag føles helt uaktuell.  Jeg er jo i parken fra halv syv om morgenen til åtte-ni tiden på kvelden, så det er ikke mange timene i døgnet jeg er borte fra dem. Jeg husker når jeg møtte dem for første gang, de minste var 2-3 kg og jeg kunne ikke se forskjell på dem. Nå er de 7 kg og jeg synes ikke engang de likner på hverandre. Alle har så forskjellig personlighet at det hadde ikke vært problem å kjenne dem igjen med bind for øynene. 

Og jeg mener.. Tenk så kjekt det er å få ansvar for en søt liten hundevalp eller en kattunge og hvor fort du sikkert hadde blitt glad i den- Også kan du gange det med åtte, også er de LØVER.  Jeg må være verdens heldigste menneske som har hovedansvaret for disse nøstene. Som nevnt skulle jeg gjerne ønske døgnet hadde flere timer, slik at jeg kunne tilbrakt mer tid med hver og en av dem. De så utrolig forskjellige og alle får meg til å le, smile, sukke og himle med øynene på sin egen måte. Jeg vekte meg selv i går ved å rope på George (en av løveungene) i søvne, så de tar nok opp mesteparten av tankekapasiteten min både dag og natt.

I dag har vi foret alle de store løvene igjen, og Leonard, Agripa (to kolleger) og jeg måtte hjelpe noen løver som hadde flyttet seg fra en innhegning til en annen. Vi har en ung flokk på tretten løver som alle sliter med veksten grunnet  feilernæring i oppveksten (hos en annen park som oppdro dem).Ingen av de har smerter  og de lever ett godt liv, men de fleste av de er små for alderen og dårlig proporsjonert. De gjør sjeldent noe ut av seg, men nå hadde de altså klart å komme seg inn i naboinnhegningen.  En av løvene, en ung hann skiller seg virkelig ut fra flokken, jeg blir alltid stående å beundre han. Han er så høy, slank og har verdens vakreste øyne. Jeg døpte han Kaizer og jeg tror jeg synes han er en av de fineste løvene vi har her.

Vi har også en flokk på ti løver som ikke er vandt til mennesker i det hele tatt. Flokken består av en voksen hunn og hennes avkom, både unge hanner og hunner. Den voksne hunnen er noe helt for seg selv, jeg har aldri sett en løve som henne. Hun er enorm, mørk, voldsomt muskuløs og har et blikk som er så intenst at man ikke kan unngå å bli nervøs når hun ser på deg. Hun stiller seg alltid foran flokken og viker ikke for noe. Kanskje noen av dere vet om ett bra navn til henne?  Kom med forslag i kommentarfeltet 

På kvelden i går gikk vi ned til Limpopo River, som er grensen mellom Sør Afrika og Botswana. Elven er utrolig vakker, og det hender man ser både flodhester, krokodiller, bavianer og antiloper når man rusler langs elvebredden. I går var det imidlertid ganske stille der nede, men noen bilder ble det;

Waterbuck ved elvebredden

I går sa jeg også farvel til Jakob, en av de frivillige her i parken. Jakob har vært her siden begynnelsen av januar så det var veldig trist å ta farvel. Jeg tror nok det er den største (og kanskje den eneste?) baksiden med jobben min er å ta farvel med alle de fantastiske menneskene som kommer hit for å jobbe.

 Jeg håper forresten noen av dere kunne tenke dere å jobbe som frivillig i parken en gang. Enda mer selskap og ett par ekstra hender hadde vært fantastisk, pluss at det er en opplevelse du aldri kommer til å glemme <3

Life as we know it

Jeg tror nok aldri det vil å helt opp for meg at jeg faktisk er her. Jeg tror jeg innerst inne forventer å våkne i min egen seng i Oslo en morgen og innse at det hele bare var en fantastisk drøm om løver, tigere og eventyr i Sør Afrika.

Dagen i dag startet ved at jeg hørte noe traske uten for døren min på i sekstiden på morgenen. Jeg kikket ut og så to njalaer tusle rundt på plenen min og til min store overraskelse trakk de seg ikke unna når jeg dro frem mobilen for å filme dem idet jeg gikk nærmere. Helt tilfeldig hadde jeg altså tamme njalaer på dørstokken. Jeg elsker Limpopo <3

(bilde lånt fra google- video av hendelsen kommer senere ;)

Njala er forresten en av de mange forskjellige antilopeartene som finnes her i området. Så fort jeg har fått samlet nok fotomateriale kommer det en gjennomgang ;) 

I parken går dagene rasende fort og jeg føler at døgnet har alt for få timer. Jeg skulle så gjerne hatt mer tid til å sosialisere løvebarna, siden denne tiden er så uhyre viktig for at de skal kunne få mest mulig frihet i parken når de blir større. Samtidig er det viktig (og kjekt) å ta seg av alle de andre store kattene vi har. Å rengjøre tiger- og løveinnhegninger, fore, sosialisere Zara  osv. er en stor del av de daglige rutinene og nå som jeg kun har to frivillige i parken har vi sjeldent tid til å sette oss ned.

 I dag foret vi de store løvene i parken, og vi hadde turister på besøk for å se og lære om dyrene. Jeg elsker å være guide. Både fordi jeg er stolt over dyrene jeg jobber med og fordi jeg håper en slik opplevelse får flere til å interessere seg for konservering av det fantastiske dyrelivet som finnes i området. 

I tillegg har jeg lagt merke til at løvebarna blir veldig sjenerte når det kommer nye fjes til parken- så de har veldig godt av sosialiseringen. 

Etter turistene hadde dratt veide vi alle løveungene for å re kalkulere hvor mye mat de skal ha den kommende uken og for å sjekke at de legger på seg slik de skal. Lille George har vært i dårlig form de siste dagene og tilbrakte en natt hjemme hos meg slik at jeg kunne overvåke han. 

Han har heldigvis lagt på seg like mye som de andre og virker friskere nå.  Jeg merker at jeg er en skikkelig overbeskyttende hønemor ovenfor disse små. Det er så uhyre viktig at foring, sosialisering og stell gjøres korrekt og jeg kommer nok alltid til å slite med å dra fra dem på kveldene når arbeidsdagen er over. 

Nå sitter jeg på trappen utenfor det lille huset mitt og prøver å ta inn over meg hvor mye jeg egentlig opplever hver dag og hvor heldig jeg faktisk har vært som snublet over denne drømmejobben. – Mens jeg nyter en sjokolade(!!) som jeg ENDELIG fikk tak i siden vi måtte en tur til Alldays (nærmeste «by») å flytte noen fisk fra en dam til en annen her om dagen (..lang historie :P).

Håper alle har det bra der hjemme <3 

Trivsel <3

Da har hverdagen begynt i parken og jeg føler at fremtiden ser temmelig lys ut. Jeg har dette lille, søte huset for meg selv:

Og har verdens beste reisevei til jobb om morgenen:

  

Med på flyttelasset hadde jeg med de to 3,5 mnd gamle løveungene Damon og Elaina.

(Elaina og meg)

De 6-8 uker gamle løvebarna Jilly, George, Amber, Cara og Sandy.

(Lille George <3)

Og de tre civetsene Pip, Bumble og Missy.

Flott flokk å være fulltidsmamma for <3

Vi fikk nesten en familieforøkelse i dag da en av arbeiderne i parken fant to mongoosebabyer forlatt like utenfor parken. De var 1-2 uker gamle, bittesmå og redde så vi la de i en innhegning med tepper og ro. Jeg lagde morsmelkerstatning til dem, prøvde med flaske men måtte etter hvert drypp fore dem siden de ikke ville ta til seg melk. De skal ha melk hver 2- 4. time og det går fort nedover hvis de ikke får i seg nok næring.

Mongooser er utrolig høylytte, og skriker når de er sultne eller stresset. Jeg satt i nattemørket og prøvde å fore de skrikende babyene da jeg plutselig hørte ett skrik fra buskene,  Jeg brukte mobilen som lommelykt og prøvde å se hva som var svarte babyene, og til min store overraskelse satt det minst fems-seks ville mongooser utenfor buret og ventet på barna sine. Jeg åpnet burdøra og satte babyene ut på gresset. En voksen mongoose (trolig moren) kom løpende, plukket en av småtassene opp etter nakkeskikket og løp avgårde med dem. Det var helt fantastisk å se hvordan hele familien stilte opp for å hente småtassene.  <3

Utover det har uka bestått av å rengjøre innhegninger, dra på game drives rundt i området, og å mate store å små katter <3

God helg alle sammen!

På Flyttefot

Da har tiden kommet til å forlate Alldays, flytte til parken hvor jeg skal bo og jobbe. Jeg har hatt det helt supert her, men jeg gleder meg veldig til å reise tilbake til Zara, tigerne, de 44 løvene og de fantastiske kollegene mine der. 

Det skal også bli deilig å flytte ut av kofferten min og inn i den koselige leiligheten min, ca 5 minutter fra parken. 

Det kan se ut som jeg tar med meg noen av løvebarna også, og ha de boende med meg og de frivillige i parken. Jeg har jobbet med løveungene i 4 uker nå, så jeg er veldig glad for at jeg ikke trenger å forlate alle når jeg flytter. 

Jeg har blitt utrolig glad i dem og tenker ofte på hvordan det skal bli å reise fra dem når Afrikaeventyret ender. I begynnelsen kunne jeg ikke se forskjell på dem engang, men nå har alle sitt eget ansikt, sin egen personlighet og sine egne sprell :P

I helgen var jeg, Lene og Linda (to frivillige fra Norge) i parken for å rengjøre innhegninger og fore dyrene. Tigerne elsker å bade og blir alltid kjempefornøyd når vi renser vannhullet deres.

Det er vel noe av det som gjør denne jobben så givende <3

God helg der hjemme i kalde Norge ;)