Life as we know it

Jeg tror nok aldri det vil å helt opp for meg at jeg faktisk er her. Jeg tror jeg innerst inne forventer å våkne i min egen seng i Oslo en morgen og innse at det hele bare var en fantastisk drøm om løver, tigere og eventyr i Sør Afrika.

Dagen i dag startet ved at jeg hørte noe traske uten for døren min på i sekstiden på morgenen. Jeg kikket ut og så to njalaer tusle rundt på plenen min og til min store overraskelse trakk de seg ikke unna når jeg dro frem mobilen for å filme dem idet jeg gikk nærmere. Helt tilfeldig hadde jeg altså tamme njalaer på dørstokken. Jeg elsker Limpopo <3

(bilde lånt fra google- video av hendelsen kommer senere ;)

Njala er forresten en av de mange forskjellige antilopeartene som finnes her i området. Så fort jeg har fått samlet nok fotomateriale kommer det en gjennomgang ;) 

I parken går dagene rasende fort og jeg føler at døgnet har alt for få timer. Jeg skulle så gjerne hatt mer tid til å sosialisere løvebarna, siden denne tiden er så uhyre viktig for at de skal kunne få mest mulig frihet i parken når de blir større. Samtidig er det viktig (og kjekt) å ta seg av alle de andre store kattene vi har. Å rengjøre tiger- og løveinnhegninger, fore, sosialisere Zara  osv. er en stor del av de daglige rutinene og nå som jeg kun har to frivillige i parken har vi sjeldent tid til å sette oss ned.

 I dag foret vi de store løvene i parken, og vi hadde turister på besøk for å se og lære om dyrene. Jeg elsker å være guide. Både fordi jeg er stolt over dyrene jeg jobber med og fordi jeg håper en slik opplevelse får flere til å interessere seg for konservering av det fantastiske dyrelivet som finnes i området. 

I tillegg har jeg lagt merke til at løvebarna blir veldig sjenerte når det kommer nye fjes til parken- så de har veldig godt av sosialiseringen. 

Etter turistene hadde dratt veide vi alle løveungene for å re kalkulere hvor mye mat de skal ha den kommende uken og for å sjekke at de legger på seg slik de skal. Lille George har vært i dårlig form de siste dagene og tilbrakte en natt hjemme hos meg slik at jeg kunne overvåke han. 

Han har heldigvis lagt på seg like mye som de andre og virker friskere nå.  Jeg merker at jeg er en skikkelig overbeskyttende hønemor ovenfor disse små. Det er så uhyre viktig at foring, sosialisering og stell gjøres korrekt og jeg kommer nok alltid til å slite med å dra fra dem på kveldene når arbeidsdagen er over. 

Nå sitter jeg på trappen utenfor det lille huset mitt og prøver å ta inn over meg hvor mye jeg egentlig opplever hver dag og hvor heldig jeg faktisk har vært som snublet over denne drømmejobben. – Mens jeg nyter en sjokolade(!!) som jeg ENDELIG fikk tak i siden vi måtte en tur til Alldays (nærmeste «by») å flytte noen fisk fra en dam til en annen her om dagen (..lang historie :P).

Håper alle har det bra der hjemme <3