Løver er utrolige dyr..

..og derfor tenkte at jeg skulle fortelle dere litt mer om disse fantastiske skapningene jeg lever med. 

Jeg mener, de fleste sitter jo med litt allmennkunnskap om løver, men hvor mye kan man egentlig si om en løve bare ved å se på den?

Frøkna på bildet heter Louw, og er en av løvene i parken der jeg jobber. Hvis du ser på magen hennes kan du trekke to konklusjoner; (1): Hun er en afrikansk løve, da Asiatiske løver har en karakteristisk horisontal hudfold langs magen. (2): Hun er trolig mellom 1 og 3 år gammel. Dette kommer av flekkene hun har på magen og nedover bena. Disse dukker opp i løpet av de første ukene i en løves liv, og avtar deretter etterhvert som de blir eldre. 

Du kan videre bekrefte denne mistanken ved å se på nesen hennes. De fleste løver blir født med rosa nese (noen unntak finnes) og denne blir gradvis sort etterhvert som de blir eldre. De fleste får helt sort nese i 4-5 års alderen. Det synes kanskje ikke så godt på dette bildet, men Laouws nese er fortsatt ganske rosa da hun snart fyller to år.  

Løver, spesielt løvinner, er veldig like og hvis man har mange i èn gruppe kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre. Dette kan gjøres ved å studere bilder av ansiktene deres, da løvenes fingeravtrykk finnes i værhårene. Alle løver har sitt eget personlige mønster som ofte brukes som identifikasjons verktøy ute i felten.  

Legg også merke til den mørke dusken på halen. Løver er det eneste kattedyret med dusk på halen og man tror den brukes som en markør, slik at løveunger kan følge foreldrene sine i høyt gress o.l. I tillegg har de fleste løver en nål i enden av halen, som er et resultat av sammengrodde hårstrå og halebein. Hvis du noen gang har en løvehale mellom fingrene, så kan du vanligvis kjenne den relativt lett og den er overraskende spiss. Forskere har lenge lurt på hva slags funksjon denne nålen har og en av teoriene er at løvene stikker seg selv når før jakt, eller før de slåss med andre løver for å produsere mer adrenalin. 

Du kan også legge merke til den svarte flekken bak Louws ører, den viser løveungene vei når løvemor kryper i gresset og jakter ett bytte.

Flokkdyr

 Løver er de eneste sosiale kattedyrene man finner i den afrikanske villmarken, og de har et komplisert og imponerende hierarki. Som de fleste vet er det løvinnene som står for jaktingen, selv om hannene tidvis bidrar hvis større byttedyr skal felles. Det er likevel hannene som har førsterett til matfatet, noe hunnene vanligvis godtar i bytte mot beskyttelse fra feks. hyener og andre hannløver i området. 

Skulle en fremmed hannløve utfordre og drive vekk den dominante hannen i flokken, vil han umiddelbart drepe samtlige løveunger yngre enn ett år. Dette fordi han ikke vil bruke tid og energi på unger som ikke er sine egne og for at hunnene fortere skal komme i løpetid.

Hunnene synkroniserer ofte løpetid, slik at de kan dele foreldreansvaret når ungene kommer. 

Nyere forskning viser også at løvene til en vis grad kan telle. Når èn løveflokk entrer en annens territorium, brøler de for å vise sin tilstedeværelse. Utifra dette vil flokken som var der først estimere antallet inntrengere, og dermed avgjøre om de skal slåss eller flykte. Telleegenskapene har vist seg å være så gode at den avgjørende faktoren er (nesten alltid) faller på to individer. Så hvis det er 12 løver på området, og 14 inntrengere, vil den minste flokken nesten bestandig forlate stedet. 

Jeg kan snakke i evigheter om disse fantastiske dyrene, og jeg kan love dere at det kommer flere funfacts om løvene fremover. 

 Avslutningsvis må jeg jo nevne løvebrølet. I parken jeg jobber har vi ca. 40 voksne løver og ved solnedgang hver kveld brøler de i kor. 

Det er estimert at et løvebrøl kan høres på ca 7 km avstand, så dere kan tenke dere hvor mektig det er å sitte inntil gjerdet når de setter i gang, det får bakken til å riste rundt meg. 

Ha en strålende tirsdagskveld der hjemme. Klem fra Limpopo <3

I går dro jeg til Farmen for å besøke dyrene og menneskene som jeg har savnet så sårt, og som snart blir min hverdag. Den følelsen jeg fikk når jeg kom til parken, så igjen de fantastiske dyrene og innså at dette er min arbeidsplass er ubeskrivelig. 

De fleste som kjenner meg vet at jeg alltid har vært utrolig glad i dyr, så når det nå gikk opp for meg at jeg snart sitter med hovedansvaret for flere titalls store kattedyr føler jeg meg ubeskrivelig heldig. 

                                          Tigeren Walter, en av de fantastiske dyrene jeg skal jobbe med.
  

Det viktigste for meg i går var allikevel å få treffe min kjære Zara igjen. Lille Zara kom til parken når jeg var der i sommer. Hun var bare fire måneder gammel og tuslet i føttene på oss døgnet rundt og jeg ble utrolig glad i henne. 

Jeg har fått vite at hun har blitt en skikkelig håndfull den siste tiden, og at jeg kanskje måtte forberede meg på å møteen annen Zara enn den jeg reiste fra for ett halvt år siden, så jeg var naturligvis utrolig spent. 

Gledestårene rant med en gang jeg fikk øye på henne. Hun har blitt så stor, voksen og vanvittig vakker og hun reagerte med en gang når jeg ropte på henne. 

Jeg satt der utenfor innhegningen hennes i evigheter og snakket rolig til henne, og det føltes som alt var som før. Jeg skal besøke henne hver uke frem til jeg flytter til Farmen i februar og jeg gleder meg ihjel til å begynne å jobbe med henne <3

  

God helg alle sammen. 

Hverdagsliv i Alldays

Flere har spurt meg hva slags park jeg jobber i- og hva slags stilling jeg har, så jeg skal prøve å forklare hvordan det hele er fungerer;

Limpopo Predator Park har to parkområder med mulighet for frivillighetsarbeid; En park i Alldays (hvor jeg er nå) og en park ca 40 min unna som vi til daglig kaller "Farmen". (hvor jeg var i sommer.)

Parken i Alldays er helt ny og de første frivillige kom hit for bare ett par uker siden og min kollega Emma er ansvarlig for de frivillige og dyrene her

Jeg er ansatt på Farmen og skal ha ansvaret for dyrene og de frivillige der, og håper å få startet arbeidet om ikke så alt for lenge. Akkurat nå er de det lite dyr på Farmen og mye å gjøre her, så jeg blir i Alldays noen uker til. 

Sommeren 2012, Farmen: Sky og meg.

Her i Alldays føler jeg endelig at jeg begynner å komme inn i rutinene Vi har altså 18 løvebabyer som alle skal fores hver fjerde-, eller hver sjette time, hvilket vil si at det sjeldent blir en hel natt med søvn. I mellomtiden skal innhegninger rengjøres og dyr sosialiseres, -men det er helt greit å ha det travelt når det er disse barna som opptar oss <3

                                                                          Jacob (en av de frivillige), meg og barna <3

Nå skal vi få i oss litt lunsj og prøve å rekke en tur til butikken før neste runde med tåteflasker.

Håper alt er bra med dere hjemme  :)

Da er jeg endelig fremme i Alldays, etter århundrets værste flytur (oppkastsyke, knust koffert, you name it :P). Jeg skal være i Alldays frem til ca. 15. februar siden mesteparten av dyrene er her for øyeblikket. Senere vil jeg dra tilbake til parken i bushen og fortsette arbeidet der :D

Her i Alldays er det nok å gjøre, hele 19 herlige løveunger og 5 civet babyer kravler rundt og holder oss opptatte ;) I tillegg har det kommet en carcal, to servaler, 3 afrikanske villhunder og 4 voksene løver. Zara kommer hit i løpet av neste uke, ryktet sier at hun har blitt kjempestor og skikkelig rampete så jeg gleder meg til å få gitt henne litt oppmerksomhet <3