Store og små i parken

Jeg har blitt så glad i løvebarna! Jeg vet at jeg prater om dem hele tiden, men tanken på å skulle forlate dem å reise hjem en dag føles helt uaktuell.  Jeg er jo i parken fra halv syv om morgenen til åtte-ni tiden på kvelden, så det er ikke mange timene i døgnet jeg er borte fra dem. Jeg husker når jeg møtte dem for første gang, de minste var 2-3 kg og jeg kunne ikke se forskjell på dem. Nå er de 7 kg og jeg synes ikke engang de likner på hverandre. Alle har så forskjellig personlighet at det hadde ikke vært problem å kjenne dem igjen med bind for øynene. 

Og jeg mener.. Tenk så kjekt det er å få ansvar for en søt liten hundevalp eller en kattunge og hvor fort du sikkert hadde blitt glad i den- Også kan du gange det med åtte, også er de LØVER.  Jeg må være verdens heldigste menneske som har hovedansvaret for disse nøstene. Som nevnt skulle jeg gjerne ønske døgnet hadde flere timer, slik at jeg kunne tilbrakt mer tid med hver og en av dem. De så utrolig forskjellige og alle får meg til å le, smile, sukke og himle med øynene på sin egen måte. Jeg vekte meg selv i går ved å rope på George (en av løveungene) i søvne, så de tar nok opp mesteparten av tankekapasiteten min både dag og natt.

I dag har vi foret alle de store løvene igjen, og Leonard, Agripa (to kolleger) og jeg måtte hjelpe noen løver som hadde flyttet seg fra en innhegning til en annen. Vi har en ung flokk på tretten løver som alle sliter med veksten grunnet  feilernæring i oppveksten (hos en annen park som oppdro dem).Ingen av de har smerter  og de lever ett godt liv, men de fleste av de er små for alderen og dårlig proporsjonert. De gjør sjeldent noe ut av seg, men nå hadde de altså klart å komme seg inn i naboinnhegningen.  En av løvene, en ung hann skiller seg virkelig ut fra flokken, jeg blir alltid stående å beundre han. Han er så høy, slank og har verdens vakreste øyne. Jeg døpte han Kaizer og jeg tror jeg synes han er en av de fineste løvene vi har her.

Vi har også en flokk på ti løver som ikke er vandt til mennesker i det hele tatt. Flokken består av en voksen hunn og hennes avkom, både unge hanner og hunner. Den voksne hunnen er noe helt for seg selv, jeg har aldri sett en løve som henne. Hun er enorm, mørk, voldsomt muskuløs og har et blikk som er så intenst at man ikke kan unngå å bli nervøs når hun ser på deg. Hun stiller seg alltid foran flokken og viker ikke for noe. Kanskje noen av dere vet om ett bra navn til henne?  Kom med forslag i kommentarfeltet 

På kvelden i går gikk vi ned til Limpopo River, som er grensen mellom Sør Afrika og Botswana. Elven er utrolig vakker, og det hender man ser både flodhester, krokodiller, bavianer og antiloper når man rusler langs elvebredden. I går var det imidlertid ganske stille der nede, men noen bilder ble det;

Waterbuck ved elvebredden

I går sa jeg også farvel til Jakob, en av de frivillige her i parken. Jakob har vært her siden begynnelsen av januar så det var veldig trist å ta farvel. Jeg tror nok det er den største (og kanskje den eneste?) baksiden med jobben min er å ta farvel med alle de fantastiske menneskene som kommer hit for å jobbe.

 Jeg håper forresten noen av dere kunne tenke dere å jobbe som frivillig i parken en gang. Enda mer selskap og ett par ekstra hender hadde vært fantastisk, pluss at det er en opplevelse du aldri kommer til å glemme <3

Life as we know it

Jeg tror nok aldri det vil å helt opp for meg at jeg faktisk er her. Jeg tror jeg innerst inne forventer å våkne i min egen seng i Oslo en morgen og innse at det hele bare var en fantastisk drøm om løver, tigere og eventyr i Sør Afrika.

Dagen i dag startet ved at jeg hørte noe traske uten for døren min på i sekstiden på morgenen. Jeg kikket ut og så to njalaer tusle rundt på plenen min og til min store overraskelse trakk de seg ikke unna når jeg dro frem mobilen for å filme dem idet jeg gikk nærmere. Helt tilfeldig hadde jeg altså tamme njalaer på dørstokken. Jeg elsker Limpopo <3

(bilde lånt fra google- video av hendelsen kommer senere ;)

Njala er forresten en av de mange forskjellige antilopeartene som finnes her i området. Så fort jeg har fått samlet nok fotomateriale kommer det en gjennomgang ;) 

I parken går dagene rasende fort og jeg føler at døgnet har alt for få timer. Jeg skulle så gjerne hatt mer tid til å sosialisere løvebarna, siden denne tiden er så uhyre viktig for at de skal kunne få mest mulig frihet i parken når de blir større. Samtidig er det viktig (og kjekt) å ta seg av alle de andre store kattene vi har. Å rengjøre tiger- og løveinnhegninger, fore, sosialisere Zara  osv. er en stor del av de daglige rutinene og nå som jeg kun har to frivillige i parken har vi sjeldent tid til å sette oss ned.

 I dag foret vi de store løvene i parken, og vi hadde turister på besøk for å se og lære om dyrene. Jeg elsker å være guide. Både fordi jeg er stolt over dyrene jeg jobber med og fordi jeg håper en slik opplevelse får flere til å interessere seg for konservering av det fantastiske dyrelivet som finnes i området. 

I tillegg har jeg lagt merke til at løvebarna blir veldig sjenerte når det kommer nye fjes til parken- så de har veldig godt av sosialiseringen. 

Etter turistene hadde dratt veide vi alle løveungene for å re kalkulere hvor mye mat de skal ha den kommende uken og for å sjekke at de legger på seg slik de skal. Lille George har vært i dårlig form de siste dagene og tilbrakte en natt hjemme hos meg slik at jeg kunne overvåke han. 

Han har heldigvis lagt på seg like mye som de andre og virker friskere nå.  Jeg merker at jeg er en skikkelig overbeskyttende hønemor ovenfor disse små. Det er så uhyre viktig at foring, sosialisering og stell gjøres korrekt og jeg kommer nok alltid til å slite med å dra fra dem på kveldene når arbeidsdagen er over. 

Nå sitter jeg på trappen utenfor det lille huset mitt og prøver å ta inn over meg hvor mye jeg egentlig opplever hver dag og hvor heldig jeg faktisk har vært som snublet over denne drømmejobben. – Mens jeg nyter en sjokolade(!!) som jeg ENDELIG fikk tak i siden vi måtte en tur til Alldays (nærmeste «by») å flytte noen fisk fra en dam til en annen her om dagen (..lang historie :P).

Håper alle har det bra der hjemme <3